museboard

Det må være vanskelig å være utenfor Norge på denne tiden for dere som er på ferie. Men dere er kanskje flere nordmenn som kan passe på hverandre? Omsorg og kjærlighet står i sentrum nå.

Jeg deltok i Rosenes tog på mandag, det var en nydelig opplevelse. Omtrent 200.000 mennesker i byen - Rådhusplassen var full, Aker Brygge var full, folkemengden strakk seg tett i tett opp til Gamlebyen, stappfullt på Nasjonalteateret, fullt i Vika, og folk fortsatte å strømme til. Noen snakket på en scene jeg ikke kunne se i folkehavet, og lyden fra mikrofonen bar ikke langt nok til at jeg hørte. Men så så jeg at alle hevet rosen sin i været og holdt den der, og mannen i mikrofonen sa det var en vakker blomsterbukett.

Toget kunne ikke lenger gå fordi det var så mange folk, istedet skulle det være appell og konserter. Men det ble til at omtrent halvparten av alle folkene ville gå i tog likevel og startet sin egen ferd mot Domkirken, og noen videre mot Youngstorget. Jeg og kollegaene mine gikk mot domkirken. Det var en god opplevelse å kjenne varmen fra alle, som om alle tenkte på det samme. Foran meg var Karl Johansgate breddfull av folk så langt øyet kunne se, og bak meg akkurat det samme. Alle med en rose hevet hver. Det var et sørgetog som trøstet hverandre. Ved lyktestolper og søppelspann stod store utenlandske TVkameraer og filmet, men ingen barn brydde seg med å hoppe frem og vinke. På Stortorvet var det nesten kaos, alle ville frem til plassen foran Domkirken og legge ned sin rose. Her var det også parkert dusinvis med TVstasjoner og deres programledere i grilltelt som var tydelig beveget av toget. Jeg fikk trengt meg frem og lagt ned min rose. Jeg hadde vært der kvelden før også og lagt ned markblomster og tent en gravlykt. Da var det allerede et stort teppe av blomster der. Mandag kveld da jeg besøkte plassen igjen som en del av første pulje av Rosetoget var teppet bredd seg ut i gaten der det vanligvis går trikk og helt over til selve torgplassen på Stortorvet. Plassen var stappfull av blomster og lys, og omkranset av folk på alle kanter tett i tett alle veier. Det var utrolig rørende, og hjalp som et ledd i sorgen å ha gjort dette med så mange andre.

Senere så vi appellene og konsertene på TV, og at resten av folket tok turen opp til Domkirken og Youngstorget. Jeg og de på jobben hadde satt oss på takterassen til Grand Hotel med litt hvitvin og så på at neste pulje med Rosenes tog gikk forbi. De hadde blitt oppfordret til å sette igjen rosen sin et sted i byen. Blomsteraltre hadde blitt laget i Karl Johansgate ved Stortinget, på løvene foran Stortinget, på porten og smijernsgjerdet, i alle sprekker i asfalt og heller, på bygningsfasader, flettet rundt søppelspann, inni veiarbeidsgjerder, på politibiler, på veiskilt, og i en lang smal stripe fra nederst på Slottsplassen til Slottstrappen der stripen åpnet seg til å bli til et hjerte av roser og lys. Det ligger roser stukket inn i skilt og fasader helt opp til Briskeby. Det er godt å se på. Noen har puttet en hvit rose i et veiskilt utenfor jobben min, det hjelper å se den når det innimellom føles som om alt bare var en vond drøm.

Jeg hadde forresten fri på lørdag fordi hele landet var i sjokk. Var på jobb igjen på mandag. Det føltes på en måte ambivalent og respektløst overfor ofrene, på den annen side må man fortsette livet sitt. Jeg har kledd meg i svart på jobb de siste dagene, og tent et lys i butikken. Man vet aldri hvem det er som kommer innom, det kan jo være noen som er nært berørt. Jeg leste på nrk.no på nettet igår at hvis man fortsatt sliter psykisk etter en uke bør man søke hjelp. Også stod det tips for sorgprosessen, blant annet at man skal fortsette med sine daglige gjøremål. Det stod og at det kan være vanskelig å konsentrere seg om utfordrende oppgaver i den første tiden, og at man bør holde mest på med ting man kan godt fra før.

Håper du får noen gode dager sammen med vennene dine også. Ta pause fra mediene og gå ut og spis middag og snakk sammen.

God klem

Fra nrk.no

- Råd om reaksjoner

Snakk med andre om det du har opplevd.
Snakk om vonde følelser og ubehagelige tanker du har hatt etter hendelsen. Du bearbeider opplevelsene når du snakker med andre om det som har skjedd.
Snakk gjerne også med mennesker som har opplevd det samme som deg.
Arbeid med oppgaver du kjenner godt. Det kan være vanskelig å konsentrere seg om krevende oppgaver.
Det er bra å være i fysisk aktivitet.
Unngå bruk av alkohol for å håndtere vanskelige følelser.
Lytt til hva andre rundt deg føler og tenker. Katastrofen har påvirket dem også.
Både gråt, frykt og uvanlige følelser som kommer, kan bidra til bearbeiding.

Kilde: Røde Kors

Se link: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7727702